Vores mission er - gjennom debatt, verktøy og arbeide- å sikre en bedere balanse mellom arbeidsliv og familieliv for individet, les mer i Benjas kapittel i Nordisk Ministerråds årsbok 2007, som utkommer 31. okt. 2007.

Fra relationsfokus til kompetensefokus!
Kvinner i lederposisjoner – fordi næringslivet trenger økt konkurransekraft

Næringslivets konkurransekraft avhenger i øgende grad af hvordan man evner at inkludere og organisere den samlede kompetanse og kundskab som er tilgængelig. I OECD-landene ser man f.eks. betydelig fokus på at at mobilsere al tilgængelig kompetanse til fornyelse og nyskabning. Der udvikles dokumentation som vektlægger landenes brug af den intelektuelle kapital og lederressursersom fremtidig konkurransefaktorer. Med baggrund i kvinders betydelige af den totale intellektuelle kapital som er tilfælle i skandinavisen, bliver fraværet af kvinder i lederhierakiver et signal om at virksomhedsmiljøer som ikke udnytter den samlede kompetanse som er tilgængelig. Det er ikke længere kun kvindernes problem at de ikke er repræsenteret i visse brancher, organisationer og beslutningsprocesser i arbejdslivet, det betyder også at de ikke udnytter den samlede kompoetanse som er tilgængelig.
Konkurransekraft er ikke kun et spørgsmål om at have tilgang til den bedste intellektuelle kapital. Det er også et øgende grad et spørgmål om at udvikle nye og inovative løsninger som træffer behov i markedet før’ konkurrenterne.
Til det kræves mennesker som vier deres talent og kompetanse til det bedste for virksomhederne.

I bogen Good to Great lanseres en model over hvilke faktorer som diskriminerer mellem virksomheder som kan vise til gode resultater i perioder, og de som har vært fremragende over tid (GtG-selskaper) i det amerikanske markedet. De tre ringenes prinsip er at satse på følgende; (1) Det man kan bli bedst i verden til; (2) Det som driver ens økonomi og (3) Det man brenner lidenskapelig for. De tre ringenes prinsipp er let at forstå hvis man overfører dem til en arbeidssituation på individ-nivå. For det første indebærer det at udføre et arbejde som man har en medfødt begavelse for. For det andre indebærer det at nogen er villig til at betale godt for det man leverer. For det tredje indebærer det at man driver med et arbejde man brænder for. Det er lett at se analogien til dem som har rettet søgelyset mod betydningen av at tiltrække og mobilisere individers talent for at vinde frem i næringslivet. Blandt de første som var ude med et sådanne fokus var McKinsey som publiserte rapporten "The War for Talent" – og vidste, som også Collins og hans kolleger fandt i sine forskningsprosjekter, at det som skiller ledende organisationer (som gør det godt over tid) fra andre - er at de har kontinuerlig fokus på mennesker og en bevisst holdning til dette på alle nivåer i organisationen.

Nogle studier har undersøgt sammenhængen mellem mangfold i bestyrelser og økonomisk afkastning. I norsk sammenhæng, fandt Kleveland og Miao en positiv signifikant sammenhæng mellem repræsentation af kvinder i bestyrelser og virksomheders afkastning. Sammenhængen er stærkere, jo flere kvinder repræsentert. Forklaringen, er sandsynligvis ikke at de udvalgte kvindene er ”naturgivet forretningsgenier”. Snarere handler det om virksomheders vilje til at vælge de bedste, uansett køn. I tillæg viser det evne til nytænkning. Og er man nytænkende på et område, er det ikke overraskende om man også er det på andre områder.

En amerikansk studie fra Cornell Universitet i USA vidser at også Wall Street verdsætter virksomheder med kvinder i ledelse og bestyrelse. 476 virksomheder som ble børsnotert i 1993 er fulgt opp over tre år. Resultatet viser at innslag av kvinner i toppledelsen har en positiv effekt på aktiens verdi – og på indtjeningen. Igen vises det til forklaringer som kreativitet, opfindsomhed, goodwill i media og marked, og evnen til at rekruttere de bedste og mest talentfulde medarbejderne uafhængig av køn.

På denne baggrund vil man forvente at rationelle (og kompetente) ejere og topledere vil være ude efter at fylle lederpositionene med de dyktigste lederne; dvs de som har størst talent, evner, kompetanse og engatiment. Med baggrund i de ellers lige forutsætninger kvinder og mænd anno 2007 har m.h.t. til at repræsentere talenttilfanget i arbejdslivet, udgør fraværet af kvinder i lederstillinger og bestyrelsespositioner derfor et konkurransemæssig mulighetsområde

Logo: Sommerfugl (Sommerfugleffekten)
Sommerfugleffekten er en formulering knyttet til såkalte kaotiske systemer som uttrykker at små endringer i forholdene ved et visst tidspunkt kan forplante seg og gi store virkninger senere. Selve begrepet sommerfugleffekten (”the Butterfly Effect”) ble lansert av metrologen Lorenz i en forelesning til ”the Am. Association for the advancement of Science” 29.des. 1972 (“Predictability: Does the flap of a butterfly’s wings in Brazil set off a tornado in Texas?”). Forelesningen ble ikke publisert, men er senere gjengitt f.eks. i appendix 1 i Lorenz bok “The Essence of Chaos”. Lorenz oppdaget at ubetydelige forskjeller i utgangsbetingelsene i en kalkulasjon kan føre til svært forskjellige resultater over tid: Et vingeslag fra en sommerfugl et sted på jorden kan teoretisk forårsake uvær et helt annet sted.

I et komplekst system kan en liten endring ha en enorm effekt. Teoretisk sett kan altså vingeslagene fra en sommerfugl i Amazonas endre været på den andre siden av jordkloden fordi den kan forstyrre lufttrykket på et gitt kritisk sted og tidspunkt. Denne "kjedereaksjon" kalles sommerfugleffekten.

Mennesket er også et komplekst system, og på samme måte vil ytterst små hendelser kunne påvirke livet…

Som ringer i vann….
Prosesser kan bestå av styrte hendelser som medfører endringer i tankesett. Og med endringer i tankemønstre vil man også kunne utvikle seg. Og når en begynner med seg selv skjer det ofte også noe med verden rundt en.

Men så oppstår det jo raskt noe – plutselig tok det fire timer å komme seg til passkontoret for å skaffe nye pass til barna og så ringte en kollega som ville diskutere et spennende prosjekt og så var det ute og kjøre igjen. Hva skjer da? Vi føler oss mislykket og får vondt i brystet. Vi måler oss med normene fra et mannssamfunn – normer som sier at du skal være disiplinert og ikke la det forstyrre av uviktige ting; ting som vi egentlig ikke synes er uviktige i det hele tatt, men som er selve det viktige i livet! Female Living MÅ bidra til å skape nye normer slik at kvinner skal slippe å få disse knutene i magen når vi gjør det som egentlig er det naturlige – nemlig å leve helhetlige liv og ta hensyn til omgivelsene.

MEN, for at dette skal la seg kombinere med suksess og større måloppnåelse (vi innser jo at kvinner i altfor liten grad får uttelling for våre verdier og vår innsats), må vi også komme opp med noen strategier som gjør at vi kan leve helhetlige liv, men samtidig øke vår uttelling (tilgang til makt, penger, mer tid til det vi liker aller best).

Disse strategiene er for eksempel at kvinner skal støtte kvinner (for eksempel kjøpe hverandres tjenester – når vi skal til tannlege, lege, advokat osv). Men vi må også anbefale noen andre strategier. Hvordan kvinner skal få mer ut av mindre stter vi fokus på i Female Living forum, og gir her en liten teaser på temaet i denne artikkelen. Se om du lar deg inspirere…

Få mer ut av mindre
Det er ikke mer innsats som vil gi de beste resultatene, men ønsket om å få mer ut av mindre. Dersom vi skulle skape de samme resultatene eller enda bedre resultater med mindre innsats, må vi virkelig tenke smart. Og det er alltid mulig å forbedre hva som helst i livene våre.

Du hadde sikkert gått forbi den bokhandelen, boken med den amerikanske tittelen ”Living the 80/20 Way, og den enda mer amerikaniserte undertittelen ”Work less, worry less, succeed more, enjoy more”. Kanskje ville du til og med blitt forbannet. Hva er dette for noe snylteri, ville du kanskje tenke. Skal vi alle bli gratispassasjerer nå? Hvem skal da gjøre alt arbeidet som tross alt er påkrevd for at maskineriet skal gå rundt i denne familien/organisasjonen/nasjonen/verden (velg det som passer)? Hvis du tilhører den siste kategorien, er det kanskje ingen vits å bruke mer tid på denne spalten...
Hvis du derimot er en av dem som blir nysgjerrig på påstanden om at du kan få mye mer ut a å gjøre mindre, bør du lese videre.

80/20 prinsippet
Budskapet er som følger: 80 prosent av resultatene kommer fra 20 prosent av årsakene/innsatsen. Eksempler: 80 prosent av omsetningen kommer fra 20 prosent av kundene. 80 prosent av epostene går til færre enn 20 prosent av personene på vår adresseliste. 20 prosent av bilistene skaper mer enn 80 prosent av ulykkene. Færre enn 20 prosent av underholdningsartistene får mer enn 80 prosent av medieoppmerksomheten, mens 80 prosent av bøkene som selges, er skrevet av 20 prosent av forfatterne. 20 prosent av nasjonene i verden forbruker 70 prosent av energien, 75 prosent av metallene og 85 prosent av trematerialet og så videre. Statistikken er i henhold til forfatteren Richard Koch og ikke dobbeltsjekket.

Tidsklemmen – en gedigen feilslutning?
I henhold til denne mannen, som selvsagt har praktisert sin egen filosofi med stort hell, er det moderne tidsklemme livet basert på en eneste gedigen fileslutning, nemlig at innsats og resultater henger sammen i to like forhold. Derfor forsetter folk å legge inn time på time av innsats når det likevel ikke gir noen særlige resultater. Den intuitive forventingen er at 1 del innsats skal gi 1 del resultat. Dette fortsetter vi å anta på tross av at vi får gjentatte beviser på at innsatsen ikke skaper de forventede resultatene. Vi vil tro at de fleste har opplevd dette ene gang eller flere; enten i våre yrkesroller eller i andre av livets roller, det være seg i forhold til kjærester, barn eller venner. I mange sammenhenger skjer dessuten noe enda verre: det vi gjør bidrar ikke bare til nytteløse utfall, men tapper oss også for energi. Vi gjør en innsats, men får ingen eller små resultater og sitter igjen med mindre energi. I stedet burde vi ta inn over oss følgende reelle sammenhenger; 1) en liten andel energi skaper de største gledene i livene våre og 2) en liten del av tiden vår bringer oss størst glede og tilfredsstillelse. Vi burde derfor i mye større grad rette vår innsats mot det som teller mest for oss.

Et spørsmål om gode oppskrifter
Et interessant spørsmål, om man kjøper 80/20 tenkingen, er hva det er som skiller de 20 prosent som skaper en så stor andel av resultatet, fra oss andre? Koch mener at det ikke skyldes mer intelligens eller bedre disposisjoner fra naturens side, men snarere de metodene og ressursene som benyttes. De enorme teknologiske fremskrittene har eksempelvis bidratt til at en mye lavere andel mennesker trengs for å produsere mye mer mat enn før. Maten er også mer variert og av bedre kvalitet. Dette er et eksempel på at vi får mer av mindre. Argumentet om at det er oppskriftene og metodene som er avgjørende for et godt resultat, blir bekreftet fra en mer nærliggende kilde, nemlig i boken ”Kultur for gull” med alpinisten Kjetil Andre Aamodt. Her hevdes det at talent kun utgjør en liten del av forklaringen på de resultatene toppidrettsutøvere oppnår, og at det i stedet er de gode oppskriftene og den rette innsatsen som kan forklare suksessen. Jon Ivar Johansen som er den offisielle forfatteren av boken, skriver; ”Istedenfor å se på mennesker som talentfulle eller mindre talentfulle, dyktige eller mindre dyktige, dreier det seg om å erkjenne at de fleste er dyktige npk og har talent nok. Mennesker er så dyktige som de er og har det talentet de har, men alle har et enorm uutnyttet potensial til å prestere langt høyere. Hvor vidt vi tar ut vårt potensial er et spørsmål om enkle og tydelige oppskrifter og ditto tydelig og offensiv rollefordeling”.

Nytt om innsats
Det er ikke noe nytt at målrettet innsats skaper resultater. Koch sier imidlertid noe nytt om innsats:. Det er ikke mer innsats som vil gi de beste resultatene, men ønsker om å få mer ut av mindre. Dersom vi skulle skape de samme resultatene eller enda bedre resultater med mindre innsats, må vi virkelig tenke smart. Og det er øyensynlig alltid mulig å forbedre hva som helst i livene våre, ikke bare litt, men mye, hevder Koch.

Måten å gå frem på for å finne forbedringsmulighetene er å spørre; hva vil gi meg et mye bedre resultat med mye mindre energi? Vær oppmerksom på at her kreves radikal tenking. Det nytter ikke å tenke at man vil gjøre noen små forbedringer, for da tvinges man ikke til å tenke kreativt nok. I stedet bør man altså innstille seg på å klare å produsere 80 prosent av resultatene for 20 prosent av innsatsen.

Have you had some fun today? If not, make sure you do before the day ends. We think the world will be a better place if we make sure to have more fun. When we laugh and enjoy ourselves, we do less harm and bring out the best in ourselves and others. That's why we hope this site will inspire you to have more fun and make some new action for the betterment of yourself, your family and others. What's your cause? How do you promote it? Tell us how you make a difference by sending a greeting before you leave. Or get in touch with us to share your story about what you think is fun or ask questions about what you read here. And, by the way, if you haven't found your cause yet, start the search! les mer

Female living forum vil sette fokus på temaet: "Living the Female Living 80/20 Way - get more out of less!"
http://www.femalelivingforum.com/

The power of the 80/20 principle to revolutionize our personal lives:

-Make a good life, not just a living

-Do what you are good at and be twice as successful in less than half the time